Adressen er Wedel Jarlsbergs vei 36. (Gårdsnr. 38, Bruksnr. 395)
Norsk Film AS ble etablert i 1932. Atelieret sto ferdig i 1935. Her kunne det spilles inn lydfilm. De primitive atelierene som var beregnet på stumfilminnspillinger var ikke brukbare lenger.
Atelieret ble tegnet av arkitekt Reidar Sveaas som visstnok hadde erfaring fra selveste Hollywood.
De første årene var økonomien vanskelig. Det ble ikke gitt offentlig støtte til filmproduksjon på den tiden, og private filmprodusenter sto ikke i kø for å ta det nye anlegget i bruk. I åpningsåret 1935 ble bare én film spilt inn på Jar. Det var "Du har lovet meg din kone", regissert av Tancred Ibsen.
I 1936 ble motgang snudd til medgang da Kommunale kinematografers Landsforbund (KKL) vedtok at alle kinoer skulle betale en avgift på 1% av billettinntektene i fem år til et produksjonsfond. Nå kunne Norsk Film begynne med egen filmproduksjon, og lagde publikumssuksessene "To levende og en død" (etter Sigurd Christiansens roman) og "Fant" (etter Gabriel Scotts roman). Tancred Ibsen var regissør også for disse filmene. Senere fulgte "Gjest Baardsen" (med Alfred Maurstad i tittelrollen) og "Tørres Snørtevold" (med Alfred Maurstad og Wenche Foss). Dette ble også suksesser. Også andre produsenter enn Norsk Film benyttet atelier-anlegget på Jar og lagde gode filmer.
Så kom andre verdenskrig (1940−1945) og ødela den gode utviklingen i filmproduksjon som var på gang. Norsk Film ble overtatt av nazistene, og det var stort sett propagandafilmer som ble produsert. Men noen underholdningsfilmer ble også laget, blant annet klassikerne "Den forsvunne pølsemaker" (med Leif Juster og Ernst Diesen) og "En herre med bart" (med Per Aabel og Wenche Foss).
Ved frigjøringen 8. mai 1945 rykket Hjemmestyrkene inn, og atelieret ble for en kortere periode omgjort til militærforlegning.
Etter krigen var økonomien dårlig, og filmproduksjonen gikk for halv maskin. Kommunene bidro da ved å bevilge 1% av spilleinntektene i fem år, samtidig som KKLs gjeld på 340 000 kroner ble ettergitt. Staten bidro med å sette kinoinntektene fra andre verdenskrig inn i et eget norsk filmfond. Videre ble Statens filmråd opprettet i 1947. Staten gikk inn som aksjonær i Norsk Film, samtidig som det ble bevilget midler til utvidelse av selskapet, opprettelse av en egen kortfilmavdeling, bygging av filmarkiv og kjøp av utstyr.
Nå gikk det bedre med Norsk Film. Selskapet presenterte i 1949 Arne Skauens film "Gategutter" (med Tom Tellefsen, Ivar Thorkildsen, Pål Bang-Hansen, Svein Byhring og Per Arne Knobelauch) og denne vant flere priser.
Ivo Caprinos produserte noen av sine første filmer hos Norsk Film.
I 1950 startet staten en garantiordning som stimulerte til økt produksjon. Noen påstår at denne støtteordningen førte til mer blandet kvalitet på filmene. Komedier med stor publikumsappell kom ut på løpende bånd, og iblant mer seriøse filmer som Arne Skouens "Ni liv" (med Jack Fjelstad) fra 1957.
Da fjernsynet kom, var det ikke lenger behov for Ukerevyene som Norsk Film hadde produsert gjennom flere år, og som hadde vært en viktig inntektskilde. Ukerevyene var ukentlige nyhetsfilmer som ble produsert ved å reise rundt i landet og gjøre opptak. I dag er disse filmene uvurderlig dokumentasjon av Norges nyere historie, og de vises av og til på TV.
Etter hvert var det opprinnelige utstyret blitt nedslitt og foreldet. I perioden 1976–1980 skjedde det derfor en stor utbygging av området til Norsk Film. Det gamle studio A ble påbygget med en stor dekor- og lagerbygning der man fikk systue, monteringshall, kontorer og verksteder. Man fikk også et helt nytt studio B, og man fikk en egen kino på området. Slik ble innspillingskapasiteten fordoblet.
Den første som tok i bruk det nye studio B var Ingmar Bergmann med produksjonen av sin film "Høstsonaten" (med Liv Ullmann i hovedrollen).
I 1989 ble datterselskapet Norsk Filmstudio AS opprettet for å skille de tekniske fasilitetene med studioene fra produksjonsselskapet.
Ny oppgradering med utvidelser og nye bygninger skjedde på 1990-tallet. Kim Skaara var arkitekt. Se nederste bilde.
I 1995 var det premiere på "Kristin Lavransdatter" der Liv Ullmann hadde regien. Dette var resultatet av et samarbeid mellom Norsk Film, Northern Light og NRK. Filmen hadde totalt nær 700 000 besøkende.
Av flere grunner kunne ikke Norsk Film fortsette som eget selskap etter 2001. Aksjene ble overlatt til det nystiftede Filmparken og selve driften til datterselskapet Norsk Filmstudio AS.
Norsk Film hadde fra starten et godt samarbeid med lokalbefolkningen. Mange ansikter fra Jar var å se i filmene, og atelieret fikk ofte låne biler, verktøy og møbler fra private hjem i området.
Noen filmproduksjoner tok i bruk Jarmyra-området. Bak høye, skjermende gjerder ble det bygget kulisser tilpasset ulike produksjoner.
I lokalene til Flatlands gamle pølse- og påleggsfabrikk i Storengveien 8 ble Statens studiesenter for film etablert i 1985. Her kunne studentene først lære teori og så praktisere på filmatelieret. Senteret ble flyttet i 1996.
Filmparken skrev på sin hjemmeside i 2018 (noe redigert):
"Filmparken er en næringspark for filmbransjen. I dag har vi ca. 65 selskaper som leietakere. Over 100 mennesker har sitt daglige arbeid i Filmparken. Disse arbeider med kinofilm, reklamefilm, dokumentarer, TV-produksjoner og musikk. Foruten flere produksjonsselskaper finner du også utstyrsleverandører, en kafé hvor ideer utveksles og bransjefolk møtes, et regnskapskontor for filmselskaper, scenografer, kostymører, musikkskapere og
special-effect-makere.
Filmparken er en videreutvikling av det området som Norsk Film AS i sin tid opparbeidet. Stedet skal søke å være et grunnlag for nyetableringer i bransjen og bidra til opprettholdelse og utvikling av det aktive filmmiljøet.
Filmparken eies av Filmparken AS."
Eierforholdene var i 2022 slik:
Staten v/Kulturdepartementet eier ca. 77,6%, Oslo kommune eier ca. 11,6%,
ca. 80 norske kommuner og kinoer eier ca. 8,5% og Sparebank 1 eier ca. 2,3%.
Filmparken mottar ingen offentlige tilskudd.
I en periode har aktiviteten ved Filmparken vært lav, og det har vært foreslått å bygge boliger på tomten. I dag (2022) ser det ut til at driften fortsetter. En av årsakene er økt etterspørsel etter norske dramaserie-produksjoner.
Man kan leie kostymer og bygge kulisser selv i Filmparken. Man kan velge mellom 100 000 kostymer fra vikingetid frem til i dag.
I 2023 startet Lazar Ilic kafeen Film Brasseriet i Filmparken i lokalene der det hadde vært kafé tidligere. Kafeen fungerte som en møteplass for de som jobber i parken. I tillegg tok folk fra nabolaget kafeen i bruk fra første dag. I 2024 far kafeen ikke i drift.
Det er laget en filmsnutt om åpningen av Norsk Film i 1935. Se Filmarkivet
Kilder:
Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel
Nistad, Einar K. (2017). Norsk Film AS på Jar. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57
Budstikka 1. mars 2016
Budstikka 25. september 2018
Budstikka 14. september 2023
Dagbladet 20. august 1999
Filmparken, tidligere Norsk Film
